Digitaliseringen har vert en ubetinget velsignelse for filmbransjen. Alt er blitt enklere og den tekniske kvaliteten har gått drastisk opp siden celluloid var eneste valg. Men det finnes, etter min mening, faktisk en grense for hvor god tenknisk kvalitet man egentlig trenger!
Hvor god oppløsning kan vi egentlig se?
Øyets maksimale angulære oppløsning sies å være 0,95 bueminutt pr linjepar(1) (i dagslys). Et bueminutt er en sekstiendedels grad. 0,95 bueminutt ≈ 0,0158 grad. Med linjepar menes en svart og en hvit linje inntil hverandre. Hva betyr så dette? Det betyr at hvor små ting du kan se avhenger av avstanden til dem. For eksempel pixler i et bilde. Det spiller ingen rolle om bildet har 10 megapixler eller 100 megapixler. Ser du på bildet fra “rett” avstand, så oppleves det like skarpt. Om du lager et “sjakkbrett” med svarte og hvite ruter med rutestørrelse på feks 2 millimeter så vil du på en gitt avstand ikke lenger se et rutenett men en grå ensfarget flate. Denne avstanden kan vi regne oss fram til. Ja da, matte igjen…
Vi kan bruke tangens av øyets angulære oppløsning; vinkelen 0,0158 grad.
Om du deler rutestørrelsen 2 millimeter på tangens av 0,0158 så får du circa den avstanden du må ha for at du ikke lenger ser ruter: 2/tan(0,0158)≈7252mm. Eller ca 7,2 meter. På den avstanden er et bilde med 2mm store pixler knivskarpt!
Et bilde består jo heller ikke utelukkende av svarte og hvite ruter. Faktisk så er de fleste pixlene som ligger inntil hverandre i et bilde veldig like i fargen. Og da blir det selvsagt enda vanskeligere å skille dem fra hverandre.
En viktig ting som avgjør hvor stor oppløsning man trenger er hvor og hvordan publikummet ser film. I dag så foregår det aller meste av filmkonsum på nettbrett, mobiltelefoner, dataskjermer og TV’en i stua. Det de fleste gjør helt automatisk, uten å tenke over det, er å plassere seg selv og/eller skjermen slik at den fyller en “behagelig” del av synsfeltet. Dette er noe de fleste produsenter av skjermer ikke bryr seg døyten om:
Anbefalt seeravstand til en 4K TV er, ifølge Sony (2), 1,5 ganger høyden på skjermen. Jeg aner ikke hvor stor TV “folk flest” har, men jeg tror vi trygt kan gå ut fra at de fleste som har investert i ny 4K TV har kjøpt en som er minst 65 tommer. 65 tommer er størrelsen målt diagonalt på skjermen. Det vil si at den er ca 144cm bred og 81cm høy. Sony anbefaler altså at vi skal se på denne skjermen fra 1 meter og 20 centimeters avstand! Altså mindre en bredden på skjermen. Jeg tipper at veldig få mennesker synes det er en behagelig avstand! Det ville vel også føre til en snodig innredning av stua, om det er der man har TV’en. Jeg kan heller ikke huske å ha sett noen holde mobilen 8-9cm fra ansiktet sitt når de ser film…
Jeg vil anta at de fleste sitter omtrent 2,5 – 3 meter fra en 65″ skjerm. Så hvor mange pixler må vi ha for å få et skarpt bilde fra 3 meter på en 65 tommers TV? La oss regne det ut:
tan(0,0158) * 3000mm ≈ 0,82mm -> 1440mm/0,82 ≈ 1756 pixler horisontalt burde gi oss et knivskarpt bilde! Det er mindre en full HD!
Og hva med mobiltelefonen? De fleste av oss ser jo en del video på den. Min mobil skjerm er 7cm * 12cm stor, og jeg holder den vel omtrent 30+cm fra meg når jeg ser film på den; tan(0,0158) * 300mm ≈ 0,082mm -> 120mm/0,082 ≈ 1464 pixler horisontalt gir et skarpt bilde!
Full HD – 1920*1080 har altså passert grensen for hva det menneskelige øyet kan se i de aller fleste tilfeller!
Jeg påstår ikke at HD er teknisk like bra som UHD! For det er det ikke! Langt derifra! UHD-bildet har faktisk fire ganger mer informasjon i seg en et HD-bilde.
Det jeg sier er at vi – menneskene – ikke kan se forskjell!
Men det viktigste er kanskje at dersom publikummet ditt sitter og ser etter om filmen din har høy nok oppløsning… Da fungerer ikke filmen!
Jeg anbefaler å se Steve Yedlins meget informative video om dette emnet: http://www.yedlin.net/ResDemo/ResDemoPt2.html
Linker:
1: https://en.wikipedia.org/wiki/Visual_acuity
2: https://www.sony.com/electronics/support/articles/00008601